BUDSJETTET 2022: —Tøffe valg og prioriteringer i tiden fremover

Innhold

For å sikre forsvarlig drift og nødvendige investeringer fremover er eiendomsskatt et av tiltakene som kommunedirektøren anbefaler for de folkevalgte.

Kommunedirektør Gro Herheim presenterte i dag forslaget til neste års budsjett for Larvik kommune.

Fra 2022 går Larvik kommune inn i en mer krevende økonomisk periode. Våre folkevalgte og administrasjonen må ta noen svært vanskelige valg. Valgene vil få konsekvenser for Larviks innbyggere, og hvilke tjenester og velferdstilbud vi vil få i årene som kommer.

Kort oppsummert er det slik at:

  • Larvik kommune har lave inntekter og høy gjeld.
  • Driften vår er effektiv. 
  • Vi har økende behov for velferd, spesielt innenfor helse og omsorg. 
  • Vi har behov for økt bemanning. 
  • Vi trenger midler til investeringer i helsehus, sykehjemsplasser og legevakt.
  • V trenger midler til tiltak som fremmer næringsutvikling, attraktivitet og verdiskaping.

Lavere inntekter

Larvik kommunes demografi gjør at vi har lavere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Vi har et lavt utdanningsnivå, en økende eldre befolkning og et fallende barnetall på 21. året. Dette bidrar til at vi kun har 90% av landsgjennomsnittet i inntekter fra staten. Skulle Larvik kommune levert tjenester på tilsvarende nivå som sammenlignbare kommuner, måtte vi ha hatt ca 250 millioner kroner mer.

Effektiv drift

Larvik kommune har en effektiv drift. Kommunebarometeret fra KS dokumenteres det at Larvik kommune har det laveste kostnadsnivået i fylket og er på 7. plass i Norge. De dyreste kommunene driver pleie- og omsorgstjenestene for 38.299 kroner pr innbygger. I Larvik bruker vi kun 17.156 kroner pr. innbygger.

Vi er også av de kommunene i landet som bruker minst per innbygger på administrasjon og styring. I 2020 brukte vi netto ca 60 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner som Sandefjord, Tønsberg, Skien, Arendal, Ålesund, Bodø, Moss, Sarpsborg og Nordre Follo.

Vi må finansiere fremtidens behov

En betydelig økning i antallet eldre de nærmeste årene, og økning av antallet yngre som trenger våre helse- og omsorgstjenester, betyr at vi må skape velferd til flere i framtida. Vi kan vanskelig finansiere dette gjennom å bli enda strengere i tildelingen til den enkelte innbygger. Så, for å finansiere behovet fortsetter vi arbeidet med omstilling og effektivisering i våre tjenester. I tillegg til strukturtiltak (slå sammen skoler, barnehager og sykehjem) innebærer det reduksjon i kvalitet og omfang i tjenestene og at vi må kutte i ikke-lovpålagte tjenester tilknyttet forebygging, noe vi vet vil gi økte kostnader i fremtiden.

Det er kommunedirektørens ansvar å foreslå de tiltak som kan gi best tjenester for våre innbyggere. Kombinasjonen lave inntekter, sterkt økende behov for flere tjenester og investeringer, og allerede effektiv drift gjør at kommunedirektøren ikke kommer unna vurderingen om bruk av det siste økonomiske virkemiddelet vi har, nemlig å øke inntektene våre. De folkevalgte skal beslutte om vi skal ta i bruk alle inntektsmuligheter, eller akseptere et tilbud fra kommunen som blir tilsvarende dårligere.

Å øke inntektene kan gjøres gjennom høyere gebyr og økte brukerbetalinger for tjenester. Her er potensialet lite. På litt lenger sikt kan kommunens inntekter øke ved at vi får flere innbyggere og økt skatteinngang. Inntekter ut over dette kan i kommunen komme fra eiendomsskatt, en type skatt over 80 % av landets innbyggere allerede har og nyter godt av.

Eiendomsskatt - en krevende, men nødvendig anbefaling.

Eiendomsskatt betyr betydelig økte inntekter for kommunen og dermed økte muligheter til å møte de behovene våre innbyggere har. Men eiendomsskatt betyr også at innbyggerne i kommunen må være med å betale for en større del av virksomheten.  

Å foreslå eiendomsskatt er et krevende valg for kommunedirektøren. Men ut fra de kravene som stilles til kommunens økonomiforvaltning i kommuneloven anbefaler kommunedirektøren denne ene store inntektsmuligheten, som ennå ikke er tatt i bruk.

Det er også et politisk spørsmål som det er lett å se vanskelighetene med. Dersom eiendomsskatt blir innført skal det være med å sikre fortsatt gode tjenester til innbyggerne og gi oss muligheter for nødvendige investeringer, og samtidig holde gjeldsnivået nede, for ikke å presse driftsbudsjettene våre ytterligere. 

Eiendomsskatt ikke nok alene

Eiendomsskatt alene vil ikke være nok til å møte fremtidens behov. Vi må følge kostnadsutviklingen nøye og sørge for at vi har en så effektiv infrastruktur i bygg og anlegg som mulig, og vi må samtidig satse på digitalisering og automatisering, i tillegg til å effektivisere og drøfte reduksjon i kvalitet og omfang i enkelte tjenester. 

Debatten og valgene kommunestyret skal ta er krevende. Og uansett valg påvirker det innbyggere og lokalsamfunn. Kommunedirektøren ser også at situasjonen er krevende for våre ansatte, og særlig for de store faggruppene som sykepleiere og lærere, der sykefraværet har vært høyt, over tid. 

Kommunedirektøren legger til grunn at mange ønsker å fortsette en forsvarlig drift og gi gode tjenester uten eiendomsskatt. I forslaget til budsjett for 2022 er det derfor også beskrevet alternative løsninger for kommunestyret. Det er også beskrevet satsinger på tiltak som vil gi grunnlag for økt vekst og verdiskaping og fremtidige skatteinntekter, gjennom en satsing på samferdsel og tiltak for by- og tettstedsutvikling

Til toppen