Sju nærmiljøer i Larvik deler én million: - Et utrolig potensial

– Vi har allerede samlet ildsjeler fra alle nærmiljøer og bysenter til et møte, for å høre om dette er en tanke de har trua på. Da har det nærmest dirret i lufta. Jeg er nesten sikker på at det enkelte nærmiljøet er veldig godt rustet til å opprette et representativt utvalg, sier virksomhetsrådgiver for kultur og idrett i Larvik kommune, Endre Lindstøl.

Han leder prosjektgruppa for satsingen på nærmiljøutvalg, som kom i stand i kjølvannet av et politisk vedtak i mai 2023. Der vedtok de folkevalgte enstemmig å bevilge en pott på én million kroner til barn og unge i nærmiljøene, sammen med noen kriterier for hvordan pengene skal fordeles.  

Det innebærer at de sju utvalgene - så snart de er opprettet og har registrert seg i Frivillighetsregisteret - kan få utbetalt oppstartsmidlene fra kommunen. 

Hvert nærmiljøutvalg får da 80 000 kroner som et grunnbeløp, og deretter 87 kroner per barn og unge i alderen 0-19 år i det respektive nærmiljøet (sjekk faktaboks under for flere detaljer). Så fort de finnes i Frivillighetsregisteret, er de også søknadsberettiget på eksterne midler.  

– Vi fikk gjennom et politisk vedtak for å satse på barn og unge. Det er en engangsbevilling, som vi synes er en fin start. Økonomien videre kan komme fra flere steder, sier Lindstøl.

Slik kan utvalgene se ut 

Han ramser opp mulige tilskuddsordninger fra kommunen øremerket bestemte satsningsområder, økonomiske synergier mellom lokal næring, industri og frivilligheten, samt nærmiljøenes mulighet til å søke om økonomisk støtte fra diverse eksterne stiftelser og støtteordninger.

Det arbeides også med en modell for tilførsel av ulike ressurser fra Larvik kommune til nærmiljøene. 

– Hvem skal sitte i disse nærmiljøutvalgene? 

– Vi har intensjoner om et bredt nedslagsfelt. Oppvekstfeltet, med barn og unge, er veldig viktig. Skole og foresattgruppa, næringslivet, de som jobber innen omsorgssektoren og selvsagt frivilligheten. Men alle med lyst og motivasjon inviteres til å bidra - mange brenner for sitt nærmiljø. Det er der de lever livene sine. 

– Og så er det viktig at enkelte nærmiljøer fargelegges ut fra sine behov, for å ivareta sin identitet. Det er et viktig premiss. For vi skal ikke lage like nærmiljøutvalg, men nærmiljøutvalg som representerer sitt geografiske område på best mulig måte, sier Lindstøl. 

Han er opptatt av at kommunen kun skal være en tilrettelegger og fasilitator, særlig i oppstarten, og ellers la nærmiljøutvalgene operere med størst mulig grad av frihet. 

Samtidig har prosjektgruppa kommet med forslag til potensielle medlemmer i et nærmiljøutvalg: 

• Skole og barnehage (2 personer)

• Elevrådsrepresentanter (2 personer)

• Pårørende/foresatte (1+1 personer)

• Lag og foreninger (3 personer)

• Lokal næring (2 personer)

Videre oppfordres det til at utvalgene helhetlig representerer lokalsamfunnet med tanke på kjønn, alder, etnisitet og så videre. Nærmiljøutvalgene skal heller ikke være en politisk arena. 

– Ser du noen utfordringer knyttet til hvordan dette skal fungere? 

– Én ting vi er oppmerksomme på er kommunikasjonen mellom det enkelte nærmiljøet og kommunen når de trenger hjelp til noe. Hvem skal de spørre, og hvordan skal veien inn være. For kommunen kan med fordel holde seg ganske langt unna i driften av et nærmiljøutvalg.

– Derimot skal vi være en sentral part i å støtte nærmiljøutvalgene hvis de for eksempel trenger veiledning knyttet til spesielle prosjekter eller arrangementer, har utfordringer med ungdomskriminalitet, ønsker en satsing på miljø og så videre. En slik støtte kan være av både faglig og praktisk art. Men da må de ha en kommunikasjonsvei inn, sier Lindstøl. 

– Det er representativt og fint, og slik det ser ut er de berettiget til å motta sin del av tilskuddet. Stavern er også i forkant og har laget en ungdomsklubb med tanke på disse midlene. De ser behovet for å knytte sammen de tre skolene på Jordet, Stavern og Brunla, og er i gode prosesser. Når man får laget et nærmiljøutvalg der, er midlene tilgjengelige på den måten de synes er best, sier han.

Han nevner også Larvik Sentrum, hvor det skjer mye i ulike bydeler. Her vil det skilles ut tre undergrupper i Torstrand, Langestrand og Nanset, som alle ligger under den samme Larvik sentrum-paraplyen. Nærpotten på 80 000 kroner fordeles da likt mellom disse tre, i tillegg til de 87 kronene per barn og ungdom i målgruppa 0-19 år. 

Lindstøl registrerer at det allerede skjer mye på Nanset. 

– Det er et kjempeinitiativ fra idrettsklubben der. De ønsker å samarbeide mer med skole med tanke på et helhetlig oppvekstløp for barn og unge, men også når det gjelder eldreomsorg. Nanset har fått til ting vi tror kan være en kjempefin modell også for andre områder i sentrum, og jeg vet de er mer enn villig til å dele sine erfaringer, sier han.  

– I Svarstad er Sentralen virkelig blitt et lim og ressurssenter i samfunnet. Østre Halsen har hatt nærmiljøutvalg tidligere, men der har det ikke så vidt vi vet vært samlende møtevirksomhet de siste årene. 

Pilot på Tjølling

Kommunen ønsker  å kjøre en nærmiljøpilot på Tjøllingvollen, som kan vise vei for de andre - hvis Tjøllingvollen ønsker dette.  

– Vi vet det er mange sterke og gode krefter på Tjøllingvollen innen blant annet fritid, idrett, eldreomsorg og korps, så vi tenkte dette var et fint sted å begynne. Vi tenker da å invitere dem til å samle folk på måten de synes er best, engasjere ildsjeler, fortelle om prosjektet vårt og motivere til å gjøre noe enda større for nærmiljøet sitt. Samtidig vil vi gjerne høre hvilke utfordringer de kommer tilbake med til oss. Men vi kommer ikke dit for å fortelle hvordan ting skal være. Det skal de få bestemme selv. 

– Men hvordan ser du for deg at et nærmiljøutvalg kan fungere?

– Jeg tenker at noe handler om å finne treffpunkter mellom de ulike områdene i et nærmiljø; næring, oppvekst, idrett, kultur, omsorg og frivilligheten. Hvordan kan for eksempel den lokale nærbutikken sponse nye drakter til jentelaget, nye instrumenter til skolekorpset eller materiell til andre frivillige foreninger? Hvordan skape eierskap og støtte til butikkene og næringene som ligger i nærmiljøet, og støtte opp om dem? Hvordan kan frivilligheten og fritidsaktivitetene snakke med skolen og barnehage og finne ut hvordan vi sammen kan gjøre det beste for barna, ikke bare i skoletiden fra klokka 9 til 14, men også etterpå? spør Lindstøl, og fortsetter tankerekken: 

– Hva med frivilligheten inn mot eldreomsorgen, hvordan kan den bli en systematisk ressurs der? Nærmiljøet kjenner seg selv best, hvilke styrker og behov de har, og hvilke utfordringer de trenger hjelp til å løse. Jeg tror det ligger et stort, uforløst potensial her, sier Lindstøl.