Med god drahjelp fra NRK-artikkelen «Norge i rødt, hvitt og grått» og Bård Tufte Johansen i «Oppsynsmannen» har mange nordmenn fått øynene opp for et tema som tidligere kanskje har vært forbeholdt de spesielt interesserte. I forrige uke gikk startskuddet for «Operasjon planvask» i Larvik - som kan få store ringvirkninger både her og ellers i landet.
– Veldig mange har store forventninger til hva vi skal klare å oppnå i Larvik. Bare siden dette ble lansert har jeg fått 20-25 telefoner fra ulike aktører som ønsker å være en del av prosjektet, sa prosjektleder Nikolai Winge da Operasjon planvask-gruppa hadde oppstartsmøte i Sliperiet tirsdag i forrige uke.
Men hva menes egentlig med planvask? Og hvorfor har Larvik kommune blitt tildelt sju millioner kroner av Forskningsrådet for å gjennomføre en storstilt «vask» av de nesten 800 eksisterende reguleringsplanene i kommunen vår - og samtidig vise vei for andre?
– Planvask er en folkelig betegnelse på å løse opp i et stort problem. Problemet går ut på at det gjennom over 100 år er blitt laget planer rundt om i det ganske land, men det er aldri tenkt noe særlig på verken å oppheve eller endre disse planene. Enkelte kommuner har så mye planer at det begynner å bli en virkelig utfordring for dem som skal håndheve dem, men også for innbyggere og utbyggere, forklarer Winge.
- Blir først i landet: Larvik får sju millioner til banebrytende prosjekt
Enormt engasjement
Han er jurist med ekspertise innen arealforvaltning, har fått Kongens gullmedalje for en doktorgrad i miljørett og fikk også noen minutter på skjermen i «Oppsynsmannen» da Tufte Johansen ville vite om vi har et system som tar vare på naturen i Norge.
– Jo, det har vi. Men det fungerer ikke helt optimalt, svarer Winge i programmet.
NRK har nemlig dokumentert - blant annet gjennom bruk av kunstig intelligens og satelittbilder - at 79 kvadratmeter med natur går tapt hvert minutt i Norge. De fem siste årene er det gjort 44 000 inngrep i naturen, også i områder som er regnet som spesielt verdifulle.
Winge bruker for eksempel strandsonen som et eksempel på et område der det er langt mellom lover og regler på den ene siden, og håndhevelsen av de samme reglene på den andre siden.
– I strandsonen har det vært nasjonalt byggeforbud siden 1954, i 70 år, men likevel er 75 prosent av indre Oslofjord bygget ned. Det «fantastiske» der er at lovverket i dag sier at byggeforbudet ikke gjelder hvis kommunen fastsetter en plan.
– Altså «det er byggeforbud, men akkurat i vår kommune har vi en plan om å bygge der»? Og da er det lov? spør Tufte Johansen.
– Da er det lov. Og så er det en søknad til, og en søknad til, og så er det nabokommunen og et annet fylke. Og summen av det gir en for stor belastning, svarer Winge.
Forventer stor samfunnsmessig gevinst
Men planvask handler om langt mer enn bare å beskytte naturen mot inngrep - selv om det er den delen som vies mest oppmerksomhet i serien på NRK. Ifølge Winge er det mange lokalpolitikere og kommuner som føler seg «bundet» av gamle planer.
Prosjektet - som altså hadde sin oppstart på Sliperiet i Larvik i forrige uke - tar mål av seg til å endre på det.
– Det er veldig viktig å få fram at planvask handler om to ting. Det ene handler om planvask av arealreserver, altså områder som er avsatt til utbygging, og vurdere om noen av disse skal tilbakeføres.
– Den andre delen av planvask handler om gjennomgang av planer der man allerede har bygget ut. Det har ikke så mye med klima og natur å gjøre, men om å få planer som er oppdaterte etter dagens krav. Det vil gjøre det mye lettere å byggesaksbehandle.
– Hvilke av de to er viktigst?
– Begge deler. Det er vanskelig å sette dem opp mot hverandre, for det er helt ulike formål.
– Men sakene som har fått stor oppmerksomhet nå handler om den første delen?
– Ja, men det må ikke overskygge den andre delen, om å få en mer oversiktlig plan- og byggesaksbehandling. Da må vi rydde opp i gamle planer. Tenk på alle millionene som går tapt på grunn av treg byggesaksbehandling, og alle dispensasjoner som må gis på grunn av utdaterte planer, svarer Winge.
Skal rapportere fortløpende
Han svarer slik på spørsmål om hvilke utfordringer og problemer som følger med gamle planer:
– At de ble vedtatt uten kunnskapen vi har i dag. Kunnskap om klima, natur, risiko og ikke minst hva som er hensiktsmessig og ønsket utvikling med tanke på utbyggingsbehov. Vi har en hypotese om at gamle planer fører til mer byråkrati, lengre saksbehandling, dyrere planlegging, dyrere byggesaksbehandling og dårligere løsninger. Vi skal forsøke å bevise at planvask vil bidra til økt effektivitet.
Foran resten av gruppa i Operasjon planvask kalte han oppstartsmøtet «en merkedag». Gruppa skal holde på i tre år, og det er ikke bare Larvik som skal få nyte godt av prosjektet og resultatene derfra - men også andre kommuner over hele landet.
– Alle ser til Larvik nå. Med det mener jeg alle aktører innenfor denne bransjen, enten det er kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, klima- og miljødepartementet eller kommunaldepartementet. Alle har høye forventninger, og dette vil være et erfaringsbasert forskningsprosjekt. Vi må prøve og feile, og hele tiden finne ut av hva som funker og ikke. Vi skal ikke sitte i tre år og bare komme med en avsluttende rapport som viser hva vi skal gjøre. Målet er at at flest mulig kommuner skal få informasjon fortløpende, så de kan ha samme progresjon som i Larvik, sier Winge.