Dyr, planter og mennesker er avhengige av naturmangfoldet. Vi verner naturområder og arter for oss og kommende generasjoner, og for naturens egen skyld.
Hvorfor kartlegger vi natur?
For å kunne opprettholde viktig samfunnsaktivitet og næringsliv i Norge er vi avhengige av at arealer og naturressurser brukes på en best mulig måte. Disse aktivitetene skal ikke true livsbetingelsene for arter eller ødelegge viktige naturområder.
For å kunne planlegge og gjennomføre disse samfunnsaktivitetene på en forsvarlig måte, må vi ha kunnskap om spesielt verdifulle naturområder og arter.
Informasjonen lagres i databaser
Når arter og naturtyper er kartlagt, kalles denne informasjonen for "data" om arter og naturtyper. Dataene lagres i databaser som viser artene og naturtypene på kart. Alle kan se denne informasjonen i databasene og bruke den når de skal planlegge aktiviteter i naturområder.
Data om kartlagte, verdifulle naturtyper finnes i Naturbase. Data om arter finnes først og fremst i Artsdatabankens nettside Artskart. Noe artsdata finnes også i Naturbase, først og fremst data om viltartene (fugl, pattedyr, amfibier og krypdyr).
Naturbasen og artsdatabanken
Trua arter og naturtyper
Omtrent to tusen arter i Norge er trua med å bli utryddet. Menneskelig påvirkning fører til at arter forsvinner i et stadig høyere tempo, og minst ti prosent av dyre- og planteartene på jorda vil derfor forsvinne innen 25 år. Det antas at omkring 60 000 arter finnes i Norge, og mange av disse er fortsatt ikke påvist. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider handlingsplaner for å ta vare på naturmangfoldet. Det er fylkesmennene som har ansvaret for å lage og drifte en stor del av handlingsplanene for trua arter og naturtyper.
Handlingsplaner for naturtyper vil inkludere flere trua arter.
Du kan lese mer om dette på http://www.dirnat.no/naturmangfold/trua_arter/
Handlingsplaner mot fremmede arter
Godt planverk er viktig for å hindre spredning av arter som truer biologisk mangfold, og for å effektivisere tiltak i områder hvor fremmede arter må bekjempes. Direktoratet for naturforvaltning utarbeider derfor handlingsplaner mot fremmede skadelige arter.
I denne lenken kan du lese mer om de handlingsplanene vi har laget, og planer som direktoratet ønsker å ha på plass i løpet av 2010.
Kulturlandskap
Kulturlandskapet er alt landskap påvirket av mennesker. Endringene i kulturlandskapet er store. Mange av naturtypene eller gamle kulturmarker er i ferd med å forsvinne. En rekke planter, insekter og dyr som lever her blir sjeldne eller borte for alltid, dersom ikke driften opprettholdes eller skjøtselstiltak settes i gang.
Mye av den naturen vi ofte ser på som uberørt er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk. Dyr har beitet og mennesker har slått, brent og høstet av lauv på trærne.
Du kan lese mer om dette på http://www.dirnat.no/naturmangfold/kulturlandskap/
Verneområder
De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi.
Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven.
Norge har til sammen ca. 2 500 verneområder på fastlandet og Svalbard.
Du kan lese mer om dette på http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=1191
Dokumenter, rapporter og kartlegginger i Larvik kommune